Flyktninger i praksis

Kvalifiseringsenheten

Hvor mange flyktninger en kommune tar imot, og hvor de kommer fra bestemmes av Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hvilket land vi tar imot flyktninger ifra er det IMDi som styrer. De sender ut en forespørsel til kommunene i Norge om å ta imot flyktninger, og dernest vedtas dette politisk i hver kommune. I fjor, som i år, vedtok Ørland kommune å bosette så mange som IMDi ba oss om. Gangen i det, forteller Maren, er at etter at kommunen mottar en henvendelse fra IMDi kan dere ta imot denne personen, så starter arbeidet med å finne bolig til de – og deretter møter en av våre bo- og miljøveiledere de på flyplassen eller ferja og tar de godt imot. Så starter de på norskundervisning hos voksenopplæringa som er en del av kvalifiseringsenheten, og etter hvert begynner de fleste i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Et program som skal bidra i å kvalifisere flyktninger til arbeid eller videreutdanning, styrt av integreringsloven. Målet med den loven er å kvalifisere folk til å bli selvstendige, å klare seg selv i det nye landet.

En ressurs for Ørland og Norge

Marens interesse for å jobbe med mennesker og migrasjon ble vekket da hun deltok på et utvekslingsprosjekt med fredskorpset, og jobbet i en flyktningeleir i Algerie. «Verden er et spennende sted, og å jobbe med mennesker fra flere kulturer gir meg et godt innblikk i verden. Jeg har lyst til å bidra til at folk som kommer hit skal få det bra». I dag har Ørland kommune flyktninger fra mange forskjellige land; Ukraina, Afghanistan, Eritrea, Kongo, Syria, Sør-Sudan og Sudan. Maren ser på flyktningene som en ressurs for Ørland og Norge. Det er ressurser vi i kommunen må få øynene opp for i større grad. De Ukrainske flyktningene som kommer nå har ofte høy utdanning og lang arbeidserfaring, erfaring som kommunen trenger! De har kompetanse på oppvekst, helse, anlegg og masse forskjellig. De vil veldig gjerne jobbe, så vi gjør det vi kan for å promotere flyktningene ut til arbeidsgivere. Og vår klare oppfordring til alle arbeidsgivere i kommunen er å ta kontakt om dere vil ha folk i praksis eller jobb.

Maren Trondsen Johansen, programrådgiver ved Kvalifiseringsenheten

Integreringens første skritt

Maren har også en klar oppfordring til alle Ørlendinger, snakk med flyktningene! Inviter de på kaffe. Integreringsarbeid er ikke noe vi i kvalifiseringsenheten kan få til på egenhånd. Vi er helt avhengig av at arbeidsgivere og privatpersoner bidrar. Når våre politikere vedtar at vi skal bosette flyktningene, da må vi alle ta i et tak. Flyktningene skryter veldig av Ørland, de føler seg takknemlige og de synes folk er hyggelige og kjenner seg godt tatt imot. Når det er sagt, så synes mange at trøndersk er vanskelig – så snakk rolig og tydelig.

Å få folk ut i arbeidspraksis er viktig. Et skritt i riktig retning, som gir folk mulighet til å praktisere språk, få innsyn i arbeidslivet, få et nettverk og en referanse for videre jobbsøking. Det er ikke alltid en praksisplass ender i fast jobb, det handler jo om økonomi og mulighetsrom – men vi har flere eksempler på flyktninger som har fått fast jobb etter endt praksis, og det er fantastisk.

A future from Futura

Futura barnehage er en av Ørland kommunes kommunale barnehager, og de har i dag flere flyktninger i praksis. Enhetsleder Hege Hunshamar sier at barnehagen skal gjenspeile det norske samfunnet. Mangfold er utrolig viktig for barna som vokser opp. Det er bra at barna vet at det finnes flere nasjoner, språk og hudfarger. «Her driver vi jo språktrening hele tiden!» sier Hege, på spørsmål om det er noen språkutfordringer knyttet til å ha flyktninger i praksis. Futura barnehage har fokus på mangfold som ressurs, og jobber til daglig med universelt språkmiljø til barna. Futura barnehage bruker ASK (alternativ supplerende kommunikasjon) i sitt språkarbeid, dette vises i praksis ved at ansatte har laminerte bilder tilgjengelig rundt halsen eller i beltehempe, såkalt snakkesmykke, og de samme bildene henger lett tilgjengelig i arealene slik at barn og voksne kan bruke dem sammen som utgangspunkt for dialog. Det fungerer språkstyrkende begge veier. Og det er jo samme tankegang mot de som har andre språk. Hege forteller at når de får en flyktning på språkpraksis, så er det jo noen språkutfordringer, men de tar til hjelp andre med samme morsmål, samt peking, kroppsspråk, tegninger og google translate. «Vi anbefaler det så absolutt, vi har et ansvar til å bistå flyktningene. Slik at de føler de betyr noe i det landet de har kommet til, og de kan gjøre en forskjell. Vi opplever at voksenopplæringen gjennom kvalifiseringsenheten fungerer, og vi håper virkelig at mange får seg meningsfulle jobber.»

Hege Hunshamar, enhetsleder

Olenas reise

På Futura barnehage har de tre flyktninger fra Ukraina. En av de er Olena Tekliuk. Hun er straks ferdig med sin språkpraksis, og fikk akkurat vite at hun får fortsette å jobbe i barnehagen selv etter at språkpraksisen er over. «Det var veldig hyggelig å kunne fortelle henne at vi kan forlenge praksisen hennes» sier Hege med et stort smil.

Olena er 47 år, har bodd i Norge i straks ett år. Hun har to gutter på 17 og 13 år – og hun forteller at de er som andre gutter, spiller videospill og går på videregående og ungdomsskolen, hvor de trives godt. Og hun selv forteller at hun også trives her, og understreker at hun liker hvor stille og fredelig det er her. For ti dager siden fikk hun også mannen sin hit, etter å ha vært ett helt år fra hverandre! «Da var jeg litt stressa og spent kan du tro!» 

Hver uke er Olena på språkskole, og praksis to dager i uken på kjøkkenet i Futura barnehage. «Det er hyggelige mennesker her, og det hjelper meg veldig med å snakke bedre norsk. Samtidig lærer jeg mer om å jobbe på kjøkkenet». Hjemme i Ukraina hadde hun to små butikker på markedet, der hun solgte tekstiler og husholdningskjemikalier. Hun interesserer seg for gammel arkitektur, og historiske steder. «Jeg har vært i Trondheim og sett Nidarosdomen, så fantastisk og grandios!» Olena forteller videre at været ikke er så annerledes enn hjemme, «dette er normalt for meg». Av andre hobbyer elsker hun blomster og hagearbeid, samt å bake!

Olena Tekliuk, på praksis i Futura barnehage

Bake- og matlagingsgleden deler hun også med sin kjære nabo, Jorun Sundal. Olena og guttene har fått veldig nær kontakt med naboene sine, Jorun og Svein. «Jeg vil veldig gjerne takke Ørland kommune og kvalifiseringsenheten for en veldig bra jobb. Jeg føler at jeg har en veldig stor familie i Norge».

Naboens oppfordring

Jorun Sundal og Svein Åge Svinsås leier ut en del av boligen sin, og i fjor kontaktet de kommunen fordi de kunne bistå med bolig til å huse flyktninger. «Olena – eller Lena som vi kaller henne er ei fantastisk dame! Tenk på det, hun har revet opp røttene sine fra der hun bodde før, og tatt steget og flyktet med to tenåringer til Norge. For et mot!» skryter Jorun av Olena. Jorun prøver å sette seg i Olenas situasjon, og ser for seg å skulle dra fra alt, med ansvar for to barn på flukt «Jeg tenker på alle de kvinnene, det var jo mange enslige kvinner med barn som kom».

De deler trappeoppgang, så siden de flytta inn på loftet i mars har de hatt tett kontakt. I starten gikk all kommunikasjon gjennom sønnen som kunne engelsk – og etter hvert kom det mer og mer norsk. Jorun og Olena deler også interessen for baking og matlaging, og Jorun forteller at de ofte går opp/ ned trappene til hverandre med noe godt de har laget. Hun opplevde at de hadde veldig lyst å ha kontakt, og roser Olena for motet og læreviljen! «Jeg tok henne med på teaterstykket Husmorskolen, og det er jo på norsk – og ikke nok med det, men mye trøndersk også, men hun forstod essensen.»

Jorun og Olena fant tonen og en felles plattform gjennom matlagingen, og lærer av hverandres mattradisjon. «Så går vi for eksempel en tur i skogen og plukker bær og sopp, og snakker om det vi ser – men også om hvordan det går med hjemlandet». Det var først i romjula at Olena sin mann kom til Norge, og dette var hun tidvis preget av. Jorun og mannen Svein, har bevitnet den ukrainske familien sin reise og spenningen rundt hvorvidt, og når, mannen til Olena skulle få komme hit også. I dag bor også han på loftet hos Jorun og Svein, og ekteparet sier det er en gjensidig glede. «Det gir oss noe også, en gjensidig glede! Det er veldig trivelig å snakke med Lena, hun blir for meg som en lillesøster! Vi spør hverandre om ting, deler interesser og handler på butikken sammen.» 

Jorun forstår at man kan kvie seg for å ta kontakt med flyktninger, men oppfordringen er klar. Hun oppfordrer alle ørlendinger, og nordmenn ellers, til å være positive og åpne mot flyktningene.  «Tørr og våg! Snakk med flyktningene!» Hun foreslår en hverdagslig tilnærming, der man kan snakke om hverdagslige ting. For å bryte isen holder det å bare si hei og hilse på, flyktningene vil så gjerne ha kontakt – og det gir gjensidig glede. «Ja, de får praksis på skole til språket, men det er noe med å kunne prate med noen helt uformelt, å tørre å prate med de som bor her også som virkelig er viktig – de skal jo integreres.» 

Ø! For øving og Ørland

Er du Ørlending så bruker du til tider litt tid på ferja. Det siste året har du kunne møte ukrainske flyktninger i praksis som både geleider deg i riktig spor når du kjører om bord, men også som serverer deg kaffekoppen i kiosken oppe i salongen. 

Katya Moiseienko, er i praksis i kiosken på MF Austrått

Google translate: Svele

I salongen på ferja møter man ei blidspent dame, Katya Moiseienko. Hun er 35 år, kommer fra Odessa, og har bodd i Norge i akkurat ett år sammen med mannen sin og to barn 5 og 1,5 år. Hun forteller at hun liker å snakke med folk, og at det å jobbe på ferja passer henne utmerket. Hver lørdag tar hun med seg familien på kultursenteret for å se på kino, og det synes hun er veldig hyggelig. Hjemme i Odessa var det mye varmere enn her «ja, vi har litt snø – men ikke sånn som her!» Hun synes det går fint å lære norsk, «litt og litt så lærer jeg». I Odessa jobbet hun i administrasjonen i en restaurant, og av hobbyer liker hun å lage mat og kaker, samt blomster og hagearbeid.  Eirik Skorstad, skipsfører på MS Austrått er veldig positiv til å ha flyktninger i praksis.  Han forteller at når de møter språkutfordringer tar de i bruk google translate, og humor som er de viktigste verktøyene. «Det har vært noen ymse oversettelser, som resulterer i mye latter. Tydeligvis ble oversettelsen av ordet Svele et veldig morsomt ord».  De har noe lignende som svele i Ukraina, også men der er de enda tykkere! De kan også de har smør og syltetøy inni, men også andre ting som kakaosmør, kokonøttsmør, poteter og sopp inni.

En berikelse å få flyktningene tettere på oss

Eirik Skorstad, skipsfører på MS Austrått har hatt flyktninger i praksis i snart 6 mnd, og forteller at det har vært en berikelse for alle om bord i Fjord1 ferja. På spørsmål om han kan anbefale å ta imot flyktninger i praksis er svaret klart: «Ja! Så absolutt. Ta imot flyktninger i språkpraksis, det er lærerikt! På ferja er vi i en fin liten boble, vi tutler fram og tilbake på fjorden her, og da er det godt med litt mer perspektiv på ting. Vi hører jo om ting i media, om Ukraina – men det er så på avstand, så det å få de litt tettere på når vi har de om bord, det tror jeg har vært viktig for oss alle å kjenne litt på». Flyktningene om bord på Austrått fikk tidlig arbeidsoppgaver utenom de generelle, for å bli bedre kjent – men også drive språket framover. De måtte legge fram en presentasjon om seg selv, på norsk! De planlegger også å få besøk av 1- klassingene ved Brekstad barneskole, og da er planen å arrangere et rebusløp – og her skal flyktningene få presentere Fjord1. 

Eirik Skorstad, Skipsfører MF Austrått

Oleksandr Pushkarskyi, i praksis som matros på MF Austrått

Trøndersk er vanskelig,  men jeg vil lære norsk for å bo og jobbe i Norge!

Oleksandr er en 31 år gammel mann fra Kharkiv i Ukraina, som til daglig går på norskkurs i Bjugn via kvalifiseringsenheten, og er i praksis på ferja to dager i uken. Han bor på Ørlandet sammen med samboeren sin, Anastasia. Han har erfaring fra sjøen, siden han har jobbet som sjømann og reist over hele verden på båt. «Jeg blir ikke sjøsyk nei, det er ikke et problem, jeg liker når båten rører seg masse, jeg!» Oleksandr har utdanning som sjømann og er lastespesialist. Han har også jobbet med å oversette tekster fra engelsk til fransk, og av hobbyer liker han boksing, og thaiboksing. Han har funnet et sted å trene i Bjugn, Fitnespoint og skryter av bygda; «Jeg liker å bo i Bjugn, det er fin natur! Og god luft. Hjemme i Ukraina har vi mye dårligere luft på grunn av mange fabrikker i min by. Ellers ligner været på hjemme, vi har også mye kaldt vær. Jeg liker best sol, men hvilke mennesker gjør ikke det?» Oleksandr snakker og forteller, og legger til at han ønsker å snakke bedre norsk. «Det er ikke vanskelig, eller litt vanskelig. Det er jo et nytt språk med nye ord, og nye bokstaver! Den O med strek over? Ø! Ørland! Trøndersk er vanskelig. Nordmann og sørmann kan ikke forstå hverandre!» Etter litt latter og en forklaring om at selv de som bor sør i Norge er nordmenn, konkluderer Oleksandr med at han vil snakke bedre norsk fordi han trives og ønsker å jobbe i Norge.

Famtidens ferjemannskap 

Eirik Skorstad forteller at han gjerne vil se veldig positivt på videre ansettelse av flyktningene, skjønt han er nødt til å forholde seg til norskkravene som stilles for norskregistrerte fartøy, med tanke på sikkerhet. «Rutinemessig vil det jo gå bra, men samband og nødsituasjoner kan bli en utfordring». Eirik ser en stor forbedring i norskkunnskapene bare siden i høst, og synes flyktningene viser stor vilje til å lære! Han ser at det virker motiverende når de ser hva de kan bruke språket til. «Vi håper vi kan benytte han i bemanningen her framover.»