Historisk bakgrunn
Gravrøysa ble trolig bygd i bronsealderen (1800 fvt. – 500 fvt.). På den tida var havnivået ca. 12 meter høyere enn i dag. Røysa lå nær ei bukt som kanskje var landingsplass for folk som kom over havet i båt. I dag ligger gravrøysa litt gjemt inne i landet, den gang den ble bygd lå røysa godt synlig i landskapet, også for de som kom sjøvegen.
Gravørysa ble i tidligere tider brukt som steinbrudd. Det er forklaringen på at mye av sentrum i røysa er borte, mens den i ytterkantene velter seg utover og nedover det naturlige høydedraget. Gravrøysa kalles Klüwerrøysa, etter offiseren og antikvaren Lorents D. Klüwer (1790-1825) som skrev om den i boka Norske Mindesmærker.
Nye infoskilt
Fylkesarkeolog Kristin PrestvoldFylkesarkeolog Kristin Prestvold besøkte Klüwerrøysa i forbindelse med lansering av de nye infoskiltene fra Kulmin torsdag 26. september, og flere historieinteresserte møtte opp for å høre henne fortelle om gravrøysa. Skjegghaugan like i nærheten fikk også nye skilt, og det har blitt spilt inn filmer med informasjon om kulturminnene.
Se infofilm om Skjegghaugan
Se infofilm om Klüwerrøysa
Kulturhistorie og folkehelse
I 2021 ble Klüwerrøysa ryddet fram, og trær og vegetasjon fjernet. Arbeidet ble utført av dyktige entreprenører, og på dugnad av ivrige ørlendinger i alle aldre. Barn og voksne, skoleklasser, bedrifter og foreninger gikk alle til arbeidet med liv og lyst. Å få lov til å rydde og grave sin egen historie fram i lyset engasjerte. Entusiastiske fagfolk sto klare til å formidle undervegs, og stadig mer av røysa kom fram i dagen. I dag er det flittige geiter som holder vegetasjonen nede. Turstier knytter kulturminnene sammen, og disse nye infoskiltene gjør at man i tillegg til å kunne gå på en flott familietur, kan lese seg opp på historie om kulturminner i Ørland.
Fagleder for historie i Ørland kommune, Merete Røskaft