ØVELSE: EPS
Tirsdag 23. januar gjennomførte Ørland kommune en beredskapsøvelse EPS (evakuering og pårørendesenter). Kriseledelse, psykososialt kriseteam, øvrige ansatte i kommunen, politi, røde kors, frivillighetssentralen, representanter fra nabokommunene Indre Fosen og Åfjord, Norske kvinners sanitetsforening og Ørland ungdomsskole deltok i øvelsen.
Øvelsen ble innledet med et felles informasjonsmøte i Store sal på Ørland kultursenter, hvor Ørland kommunes beredskapskoordinator Tore Sem fortalte om kommunen og dens beredskapsarbeid, i forkant av at øvelsen tredde i kraft. «Kommunen har en leveranse til innbyggerne, i tillegg til dette har vi et samfunnsoppdrag mtp. sikkerhet. For eksempel ved bortfall av vann, strøm, data, osv. Vi har planverk som sier hva vi skal gjøre for å forhindre bortfall av tjenestene om noe skulle skje. Vi tenker gjennom dette, og øver 5-6 ganger i året. Dette er tilsynelatende usynlige ting som innbyggerne ikke ser til vanlig, men som er en viktig del av arbeidet ved å gjøre trygge.» - Tore Sem, beredskap.
I forkant av øvelsen fortalte Røde kors kort om sitt arbeid. De bistår ofte idrettslag ved arrangement, men også kommunen og politi. Deres arbeid handler ofte om søk, men også tilstedeværelse i kriser slik at berørte har noen å snakke med, og en hånd å holde i. Elever ved Ørland ungdomsskole mottok rollekort, og spilte en viktig rolle i øvelsen. Ved øvelsens start er det hektisk, siden en ulykke ikke er planlagt. Elevene ble delt inn i fire, og gitt ulike roller som de tok på alvor.
Kommunens samarbeidspartnere i krisesituasjoner fikk også talerom, og da kunne Marit Eide Dahl fra Norske kvinner sanitærforening si noe om dette med egenberedskap. Hun viste fram hva DSB anbefaler å ha liggende av materiell for egenberedskap.
Se anbefalingene her.
Øvelsen denne gang var satt til et scenario hvor det var skjedd en gassulykke på Grøntvedt Pelagic, uheldigvis samtidig som de hadde besøk av en ungdomsskoleklasse. Tore Sem startet øvelsen, og understreker at det er politiet som eier alle ulykker, videre så kan de be kommunen om å sette EPS (evakuering og pårørendesenter). De som ikke skal på sykehus, samt pårørende kan komme hit. Når kriser inntreffer er kommunen avhengig av bistand utenfra, for at kommunen skal kunne styre hjelpearbeidere.
Hendelsen: Øvelse, øvelse, øvelse! 08:40 i dag var det et uhell på Grøntvedt på Uthaug. De som var nærmest, er tatt hånd om av helse og sendt til St. Olavs hospital. Legevakt lokalt ser til de som er plaget og ikke skadet. 30 stk. er evakuert. Noen kjenner på gass- og luftveisplager. Naboer og noen fra en fiskebåt som lå i nærheten er også evakuert. Politiet får oversikt og sikrer området. Meget uheldig at akkurat i dag var det besøk av en skoleklasse. Noen var der uhellet skjedde, og er på vei hit til EPS-senteret i buss og biler. Etter hvert vil sannsynligvis også pårørende komme hit, de kommer èn og èn og ikke samlet.
Kriseledelse, psykososialt kriseteam, øvrige ansatte i kommunen, politi, røde kors, frivillighetssentralen, representanter fra nabokommunene Indre Fosen og Åfjord, Norske kvinners sanitetsforening og Ørland ungdomsskole deltok i øvelsen.
Politikontakt, Jan Ivar Småvik deltok i øvelsen. Han forteller at det er veldig spennende og interessant å få innblikk i hva som skjer med pårørende, da politiet ofte jobber andre steder enn her når krisen rammer. Det er sterke inntrykk, og veldig pregede mennesker – så det å få bevitne denne siden av en krise har vært lærerikt forteller han.
Politikontakt, Jan Ivar SmåvikEvaluering av øvelse EPS
Kommunedirektør Marit Ervik: «nå har vi øvd på samvirke og samarbeid, som er interessant. Hvordan kommer hendelsen ut? Aldri strømlinjeformet. Alle blir bevisst sin rolle, så er det viktig å huske at politiet eier den sikre informasjon.»
Deltakerne reflekterte over hva som gikk bra og hva man kan forbedre. Det var en stor enighet i hvor nyttig det var å ha hyppige øvelser, og flere var preget av hvor virkelighetsnært og troverdig det blir når man øver på uhyggelige scenarioer. Ungdomsskoleelevene fikk pizza og kunne tre ut av sine roller som markører, skjønt flere spilte så godt og troverdig under øvelsen at det satt en støkk i flere deltakere.
Beredskapsleder Tore Sem avsluttet evalueringsrunden med : «Småtteri vil det alltid være, men skjer det noe i natt, klarer vi det»
Nytt planverk
Det ble 25. januar 2024 lagt fram for kommunestyret et nytt planverk, Hovedrapport helhetlig risiko-og sårbarhetsanalyse 2024-2028. Kommunedirektør, Marit Ervik innledet med at alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og da er det kommunen som må håndtere dette i samarbeid med andre aktører. Hun understreker at det er viktig med et godt planverk, og at man øver jevnlig. Og dette vil ikke vær mindre viktig for oss framover, sier hun før ordet blir gitt videre til beredskapskoordinator Tore Sem. ROS- analysens forslag til tiltak er basert på egne vurderinger og på anbefalinger fra statsforvalter, som et resultat av erfaringer gjort i øvelser, lovverk og prosjektgruppens vurderinger. Tore Sem starter sin presentasjon for kommunestyret med et bilde av et bekymringsfritt barn, «og det er det vi jobber i mot» sier han. Resultatene av vurderingene av sannsynligheten for uønskede hendelser former en ROS analyse.
Lov om kommunal beredskapsplikt§ 14.
Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
Beredskapsplan og tiltakskort
En beredskapsplan revideres hele tiden, og det er et krav om øving hvert andre år, men Ørland kommune har øvelser 6- 7 ganger i året. For god beredskap stilles det krav til at kommunen skal ha rutiner på:
- Kriseledelse
- Varslingsliste
- Resursliste
- Evakueringsplan
- Plan for informasjon til befolking og media
Beredskap handler om å tenke framover, og strategisk over det som skjer i morgen. En modell vil aldri være statisk, fordi det avhenger av hendelsene. Ørland har over tid utviklet en modell for kriseledelse, hvor enheter danner egne OPS-rom, for å best mulig kunne koordinere seg, noe som viste seg svært nyttig i flere hendelser og øvelser, ved for eksempel øvelse Cyberangrep (bortfall av IKT)
«Beredskapsplanene våre er langt utover det som kreves, men det er viktig også med et godt planverk. Vi lærte utrolig mye under pandemien, vi må ha ting på plass når det neste skjer.» avslutter Tore Sem, før kommunestyret skal gjøre sin avstemning, og ikke mange minuttene etterpå er den vedtatt, enstemmig.
Utdrag fra risikoanalysen
I tillegg til å benevne sannsynlige uønskede hendelser knyttet til ekstremvær og vår geografiske plassering, både med tanke på slik det er nå, men også framtidens klimaendringer, belyses også utfordringer knyttet til pandemier, økt reiseaktivitet og vår stadig økende avhengighet til elektronisk kommunikasjon. Analysen understreker også viktigheten av å være bevisst på at en uønsket hendelse kan utløse følgehendelser.
Av nyere utfordringer, som et ledd i oppdatering av ROS Ørland 2024-2028, inkluderes det nå fire nye scenarioer til analysen
• evakuering internt i Trøndelag
• ukontrollert forflytning av mennesker
• IKT-/cyberangrep
• brudd i legemiddelforsyning og matforsyning
Les hele ROS-analysen her
På området IKT-/cyberangrep gjennomførte Ørland kommune en storslagen øvelse på dette i 2023. Den raske utviklingen skaper sårbarheter, da stadig flere enheter, prosesser og tjenester kobles sammen og til internett. Øvelsen handlet om å se på hva som skjer når kommunens administrative datasystemer er nede, og hva som rammes, samt hvordan man fortsatt kan levere de kommunale tjenestene. Ørland kommune var den første kommunen som prøvde seg på øvelse bortfall av IKT, i så stor skala. Målet vårt er å fortsatt kunne gi innbyggerne lovpålagte tjenester, selv ved bortfall, i 14 dager!
(se video under fra Ørland kommunes øvelse IKT/Cyberangrep fra 2023)
Av forebyggende tiltak listes det opp en rekke tiltak, som:
- Oppgradere program- og maskinvare
- Installere sikkerhetsoppdateringer så snart som mulig
- Ikke tildele sluttbrukere administratorrettigheter
- Blokkere kjøring av ikke-autoriserte programmer
Planlegging og gjennomføring av øvelser der manglende tilgang til datasystemene og nettverk er tema.
Sikkerhetspolitis krise/væpnet konflikt.
«Sikkerhetspolitiske kriser og væpnede konflikter i vår del av verden er scenarioer som på ny har blitt aktualisert etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022» er innledningen til ROS analysens del som sikkerhetspolitiske kriser. Hvordan kan vi yte gode kommunale tjenester ved bortfall av vann, strøm og IKT i en meget usikker situasjon?
Denne typer trussel scenarioer er ikke ukjent for Ørland, på grunn av nærhet til Ørland flystasjon, men verdensbildet og konflikter endrer seg kontinuerlig, og når et naboland er i krig påvirker dette hvordan en kommune må vurdere risiko. Analysen ser også på mulige utfordringer knyttet til behovet på helsetjenester i krise og krig. Når i tillegg våre naboland har søkt om medlemskap i NATO, kan dette ha en direkte påvirkning på Trøndelags sikkerhet og beredskapsbehov i en krise/væpnet konflikt. «Væpnet konflikt kan bli en direkte følge av en sikkerhetspolitisk krise», dette kombinert med et cyberangrep vil kunne ha store konsekvenser for kommunens kritiske samfunnsfunksjoner. Kommunen må være forberedt på i tillegg til å ivareta hovedoppdraget; også måtte kunne støtte forsvaret og evt. allierte forsterkningsstyrker. Det vil alltid være utfordringer knyttet til å jobbe med scenarioer, og beredskapsplanverk kan umulig ta høyde for alle scenarioer, da de ofte skrives i fredstid.
Les mer om beredskap