Master i klinisk sykepleie med diabetesspesialitet
Julie forteller at det er litt tilfeldig hvordan hun endte opp som diabetessykepleier, hun synes først tema var spennende – og jo mer hun har jobbet med det, jo mer opptatt har hun blitt av arbeidet med diabetes. Julie er under masterutdanning, en utdanning i klinisk sykepleie med diabetesspesialitet i Bergen, som kun har opptak hvert tredje år med 25 studieplasser. Engasjementet og interessen Julie viser rundt tema smitter og hun brenner for å opplyse, hjelpe og jobbe forebyggende.
Lavterskeltilbud
For å ta kontakt med Julie trenger man ikke henvisning, man kan ringe direkte. Tilbudet er ment som et lavterskeltilbud og hun kan hjelpe mennesker som har diabetes med mange utfordringer. Som ny-diagnostisert kan det være mye å sette seg inn i, og da kan Julie bistå med oppfølging ved oppstart. Julie understreker at diabetes rammer mer enn bare det fysiske, det er mye psykisk helse innblandet både som årsak, men også som følge av å leve med diabetes. Hun har god tid til å snakke, og vektlegger gode samtaler som en del av tilbudet. Under utdanningen er motiverende intervju tema, og noe som kommer godt med da hun ofte blir som en psykolog både for de med diabetes, men også pårørende. «Diabetes har du hele døgnet, og det påvirker familien veldig – i alle livets faser» sier Julie, og presiser at det ikke lenger kalles «en diabetiker», men en person som har diabetes.
I samtaler med en diabetessykepleier kan en person med diabetes få hjelp til å gå gjennom prøvesvar, se på mulige endringer og eventuell videre oppfølging, medikamentell behandling i samarbeid med lege, kostholdsråd og generelt den gode samtalen om hvordan man har det. En diabetessykepleier vil på denne måten hjelpe en pasient med diabetes til økt livskvalitet, samt å forebygge langtidskomplikasjoner. Det er mange ting som påvirker blodsukkeret, og hvor sannsynlig det er å utvikle en diabetessykdom er. Høyt blodtrykk over tid, hjerte- og karsykdommer, etnisitet, alderdom og psykisk helse spiller inn. «Jeg ønsker å se hele bildet, hele mennesket i arbeidet som diabetessykepleier» forteller Julie, som også jobber mye forebyggende.
Forebyggende tiltak
1 av 10 lever med diabetes, og ifølge Helse Norge kan man anta at så mange som 60 000 lever med diabetes uten å vite det. «Jeg jobber også forebyggende, pre-diabetes. Fastlegen kan henvise mennesker i faresonen til meg» forteller Julie. Hun disponerer dagene selv, og enkelte ganger kan det være fint å ta samtalene og oppfølgingene i kombinasjon med en gå-tur. «Det er mange ting som virker inn på diabetes. Hele hverdagen, faktisk» sier Julie og beskriver hvordan kosthold, bevegelse, søvn og psykisk helse er utløsende faktorer for å utvikle diabetes. «Prestasjonspress også faktisk, å hele tiden være i tankekjør er ikke bra for blodsukkeret. Jeg jobber med at fler skal bli opplyst om at det ikke bare er kost og aktivitet som spiller inn» sier Julie. «Jeg savner en frisklivssentral i Ørland kommune» sier Julie, og forklarer at kommuner som etablerer dette har tilbud som hjelper folk med å bli mer fysisk aktiv, få et sunnere kosthold, slutte å snuse/røyke og generelt få bedre psykisk helse. «Så det er en oppfordring fra meg å få til dette i Ørland kommune» sier hun med et lurt smil.
Symptomer på diabetes?
- Økt tørste.
- Mer på do
- Vekttap
- Sliten, hodepine
- Trøtt, og sliten/ energiløs.
Tenker du at du kanskje kan ha diabetes så kan du ta kontakt med Julie, eller fastlegen. Det er viktig å få undersøkt langtidsblodsukkeret i en blodprøve for å kartlegge en eventuell diabetessykdom.
Økning hos barn
Ørland kommune har en høyere andel med overvekt/fedme sammenlignet med hele landet. Og da også hos barn. Som diabetessykepleier jobber Julie aktivt med å forebygge, og informere både privatpersoner, lærere og fritidsklubber i forebyggende tiltak, og råd om kosthold, samt diabetes generelt. «I en travel hverdag er det en utfordring å tilberede sunn og god mat for familien. Det i kombinasjon med lite aktivitet kan føre til overvekt og barnediabetes». Før så fantes det egne retningslinjer for kosthold for mennesker som har diabetes, «diamat», men nå med de nye kostholdsrådene til Helse Norge, gjelder disse rådene for alle.
Se kostholdsrådene
Opplæring
Julie har reist rundt i skoler og fritidsklubber og undervist i diabetes, slik at lærere skal være godt rustet, og vite hvordan det er å ha en elev med diabetes i klassen. «Før så skulle man jo sette en stor sprøyte dersom en elev falt om og fikk føling, men nå er det en nesespray». Julie forteller at foreldre kan føle seg roligere når de vet at lærere har fått god informasjon. «De sitter jo og følger med i en app på blodsukkeret til barnet, og det kan jo selvsagt være stressende». Da er det godt å vite at lærerne har fått god informasjon om både tiltak ved føling, men også tegn på lavt/høyt blodsukker. «For eksempel er det nyttig å vite hva gymundervisning kan gjøre med blodsukkeret. Er det spennende aktiviteter med mye adrenalin kan man faktisk få høyt blodsukker, mens annen trening kan gi lavt igjen. Er eleven irritabel, kan det også handle om blodsukker. Og så kan det være veldig nyttig å vite hva som er god følingsmat og så videre».
Kostholdsveiledning opp mot institusjoner er også nyttig. «Vi ser jo at flere eldre får diabetes nå, og det kan ha flere sammenhenger. Vi blir jo eldre, og alderdom, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer øker sannsynligheten for å utvikle diabetes» forklarer Julie. «Da kan et godt kosthold være god forebygging» legger hun til. Julie driver også opplæring for familier, i form av kostholdsveiledning.
Tillit
Julie forteller at som diabetessykepleier handler mye av arbeidet om tillit og forklarer: «Det er her jeg starter, med å etablere et godt tillitsforhold til pasienten». Enkelte ønsker ikke å vedkjenne seg det faktum at de lever med diabetes, da er det viktig å få etablert tillit først – og deretter informere og oppfordre til å ta sykdommen alvorlig. «Det er ikke sikkert at en ungdom ønsker å fortelle klassekamerater og venner at de har diabetes, og for eksempel på sommerhalvåret kan det å ha synlige pumper på kroppen være belastende for enkelte» forteller Julie, og sier at det å fokusere på hvordan pasienten har det psykisk er en stor og viktig del av jobben som diabetessykepleier.